DYKKER- MANUALEN
FOR KORSHAMN RORBUER
En Guide for bedre og sikrere dykking i Norges mest spennende farvann
ved et skikkelig dykkersenter med mange muligheter.

©2007 Korshamn Rorbuer

post@korshamn.com

Vi håper du har hatt en fin reise, og ser frem til en opplevelsesrik ferie her nede på Norges sydspiss. Vi kan love deg dykking under noen av de beste forholdene som finnes i dette landet.

Hensikten med denne manualen er nettopp å gjøre ditt opphold her så fint som mulig. Selv om det meste ligger til rette for opplevelsesrik dykking, så er det ikke bare å kaste seg i vannet og regne med at vrakene og grottene skal dukke opp av seg selv. Mange av dykkerne her har vært gjester flere sesonger etter hverandre, mange helt siden vi startet opp i 1980 siden. Alle disse har etterhvert funnet sine "spots" som de drar til hver gang. Men for det første vil dykkere nødig "avsløre" sine toppsteder for alle andre, noe vi fullt ut respekterer. En annen ting er alle de nye gjestene som kommer til oss, de fortjener også å få et skikkelig tilbud. Det er begrenset hvor mange dykk en rekker på kanskje ikke mer enn en helg, og da sier det seg selv at også sjansene til å finne de virkelig bra stedene er begrenset. Det skal ikke stikkes under en stol at kyststripen mellom Lindesnes og Lista er en av de mest værharde kyststrekningene som eksisterer her i landet. Mang en lykkelig seilas har endt i disse farvannene...

For at du skal slippe å måtte lete etter de beste stedene i dette store området, skal denne manualen komme deg til hjelp. Gjennom manualen vil vi tipse deg om noen av de fine plassene rundt her. Disse "spots", såkalte sikre steder, vil gjøre dykkingen for nye gjester mer innholdsrik i begynnelsen. Relativt nye dykkere vil også ha dette som en ekstra sikkerhet. For gamle gjester vil disse stedene kanskje tilfredsstille ønsker for spesielt interesserte med dykking i tangskog, vrak, "vegger", grotter eller lignende. Uansett vil disse anbefalte stedene være supplert med relevant data om plassene, som forhåpentligvis vil være til nytte.

Dette vil likevel bare være en liten del av denne manualen. Alle har sin smak om hvordan et bra dykkersted skal være, for mange er nok det å utforske nye steder halvparten av spenningen ved dykkingen. Hva med å undersøke litt på egenhånd? Du vil finne nyttige tips og informasjon for selv å kanskje finne noe spennende ingen andre har sett før! Denne manualens hovedhensikt er derfor å gi bedre informasjon om alt vedrørende Korshamn og dykking som kan være av interesse. Alle nødvendige data om vær, vind, temperaturer m.m. vil du finne her.

I tillegg gis også tips om forskjellige andre aktiviteter og annet du som gjest vil kunne trenge for å få et finest mulig opphold her nede.

Dette vil øke din dykkerglede og sikkerheten. Det er de tingene vi prioriterer høyest her i Korshamn.

Lykke til !

HISTORIKK

Korshamn

Korshamn Rorbuer

Kapertiden

Fiskerinæringen

Seløy

Hausvigodden

Markør

Mulighetene

Kyststripen Lindesnes-Lista

Vrak

Vrak ved Seløy

Historier

Opplevelser

Forholdene

Sesongene

Temperaturer luft/vann

Værforhold

Vind og bølger

Vindretninger

Bunnfauna

Formasjoner

Fiskeslag

Dykkersenteret

Luftfylling

Tøymerker og T-skjorter

Tørking og skylling

Båter og utleie

Peisestuen

Sløyerommet

Krabbekokeren

Fryserommet

Bading

Stuping

Brettseiling

Fiske

Krabbelystring

Fotball

Fotografering

Vertshus

Galleri

Turer

Naturvern

Forurensning

Kulturvern

Melding til Norsk Sjøfartsmuseum om vrakfunn 26

Fredede områder

"Sundet"

Hummer

Undervannsjakt

Sikkerhetsutstyr

Dykkeregler

DYKKEFORSLAG

FOREIGN DIVERS

navnet er ikke ukjent langs vår kyststripe. Forstavelsen "kors" mener man kommer av at det må ha vært et kors som sjømerke på stedet. Korset kunne vise leia gjennom et trangt sund, men det kunne også bli reist et kors ved en meget benyttet havn. Korshamn er det sydligste tettsted i Norge. Det er det eneste levende fiskeværet mellom de værharde ytterpunktene Lindesnes og Lista. Her er det fast yrkesfiskerbefolkning, landhandel og skole. Hele øya har ca. 180 fastboende og nesten like mange rorbugjester hver uke under høysesongen. Med sin beliggenhet rett vest for "Neset" og sin naturlige havn, har Korshamn i alle tider vært et samlingspunkt langs kystveien. I seilskutetiden var det ikke mindre enn 3 skjenkestuer i Korshamn, deriblant i det nåværende resepsjonshuset fra 1799.

ble bygget i 1979 og var det første nybygde rorbuanlegget i Syd-Norge med hensikt å leie ut til turister. Hovedbygningen og de lave enhetene bortover ble ombygget fra et tidligere sagbruk - derav navnet "Bruket" på disse enhetene. Hovedhuset var også tilholdssted for den lokale ferjemannen før broen kom i de glade makrelldagene i 70-årene. Ferjemannens båt hadde et muntert rykte av å være den mest møkkete ferje i hele landet, og det gikk heller ikke bedre da han fikk overta den gamle Hankø-ferjen "Hankøsund".

"Bryggen" ble bygget samtidig med ombyggingen til "Bruket. "Berget" som ligger i skråningen bak, derav navnet, ble bygget vinteren 1993 samtidig med utvidelsen av moloanlegget og gjestebryggen. I mars 1998 sto også det ombygde "Bruket" ferdig, med det samme karakteristiske skråtaket som på de andre enhetene.

som i hovedsak bestod av legalt sjørøveri er ukjent historie for de aller fleste. Ordet kapre stammer fra Holland, men andre mener at navnet stammer fra det latinske capers som betyr å ta. Kapertrafikken hadde sitt sentrum på Sørlandet med ett tyngdepunkt ved Kristiansand og ett på østsiden av Lista.

Bakgrunnen for kapertiden var at den dansk-norske flåten på 300 skuter ble bombet i stykker av engelskmennene i København i 1807. Dette fordi nøytrale Danmark og Norge ikke ville utlevere flåten til England som var i krig med Napoleon. Dermed var Danmark og Norge i realiteten med på Napoleons side, og det var et sterkt hat mot England.

Sørlandet lå sterkt utsatt til i denne striden og man grep da til et gammelt middel i sjøkrig - å utruste kapere. Utrustning var dyrt, det skulle skute, kanoner, ammunisjon, hyre til mannskap med mer. Dette var derimot fullt lovlig, og skipperen måtte skaffe 12 dokumenter før alt var i lovlige former. Virksomheten gikk ut på å lokke engelske handelsfartøy inn i urene farvann for så å "borde" det. Fartøyet ble så tatt som pris og ble ikke frigitt før det eventuelt ble betalt prispenger fra England.

En av de mest kjente kaper-skipperne ble hentet fra Selør; Eilert Carlsen. Mange familier dro seg nytte av denne tiden, noe som gjenspeiler seg i store og staselige hus rundt Farsund. De engelske fartøyene hadde alle slags varer ombord og på grunn av saltmangelen i landet gav regjeringen til og med premie for de som klarte å ta båter med salt. I alt var det rundt 270 kaperskuter som opererte langs norskekysten, 150 liv gikk tapt i kamp og forlis i tillegg til at nærmere 1000 mann havnet i prisonen i England.

I denne tiden ble også det gamle Vetersystemet tatt opp igjen. Dette innebar at det ble tent ild på varder hvis fienden viste seg. Slik kunne befolkningen evakueres og de få kanonbåtene som fantes ble sendt ut.

har lenge vært en av hovednæringene i Korshamn, selv om de spesielle tidene på 70-tallet neppe kommer igjen. Det finnes vel 5 store fiskebåter og et utall med småsnekker som livnærer seg av havets rikdom. Alt ettersom hvordan fangst det er, leveres den til nærmeste fiskesalgslag som ligger i Agnefest, rett ved Lyngdal. Ofte leveres det også til Danmark, da prisene på blant annet skalldyr er mye bedre der. Ettersom sesongene skifter fiskes det etter makrell, torsk, sei, reker, sjøkreps, krabber, hummer og så videre. Om fiske ikke er hovednæringen til alle så er det en fin måte å skaffe sunn mat på, eller å ha som en liten ekstrainntekt.

er sagaens berømte havn Seleyar, som var en av de mest kjente havnene i middelalderen. Mange norske konger har ligget her med hær og flåte.

Våren 1028 var Olav Haraldsson her, og på høsten samme året lå han her i flere måneder. Det var nok på denne tiden at han lot mennene sine bygge den kirken som vi finner ruiner av ved flaggstangen på østsiden av øya. I dikterskalden Snorres saga står det at "i Seløyene ble de liggende lenge...".

På sitt hærtog i 1047 lå Magnus den Gode her med sin flåte. Han fikk besøk av Torfinn Orkneyarjarl, som søkte forlik for drap på kongens hirdmenn - noe han ikke lyktes med. Sommeren 1156 , under striden mellom kongene Inge og øystein, møttes de ved Seløy, og da Inges flåte var større og sterkere gikk øystein med på forlik og måtte betale 45 merker i gull. Denne sommeren ble senere kalt Seløy-sommeren.

I 1207 kom 16 baglerskuter inn her. De seilte videre for å besøke kongens sysselmann i Sogndal. Utpå høsten samme året kom kong Inge og Håkon Galen østfra til Selør. De var på vei til Bergen for å jage baglerne ut. Den 4-årige kongesønnen, Håkon Håkonsson, var også ombord på Håkon Galens "Olavssuden".

Etter siste verdenskrig er det hvert år, på den nærmeste søndagen til Olsok, blitt holdt stevne ved den gamle Olavskirken. Det bør også nevnes at vår forrige konge, Olav V, var her ute 4. september 1983 og hedret sin stamfar (se bilder i resepsjonen og i Vertshuset).

Tidligere, på 1800-tallet, da all ferdsel ble gjort til sjøs, var Seløy et sentrum for hele distriktet. Her var det bibliotek, den største skolen i distriktet lå her og Norges første Navigasjonsskole ble grunnlagt her. Nå er det bare en fastboende på Seløy, men skolestuen, Navigasjonsskolehuset og den øvrige bebyggelsen vitner om en folksom, svunnen tid. For øvrig kan det nevnes at det i området rundt Seløy er funnet en rekke vrak, hvorav det eldste er datert til ca år 1300. Dette området er i dag fredet av Sjøfartsmuseet, i henhold til Kulturminneloven. Utgravninger er gjort i liten utstrekning. Gjenstander fra funnene kan beskues på Sjøfartsmuseet i Oslo, samt turistinformasjonen i Farsund.

(Fredningsbest. se "Fredede omr.")

lykt ligger på odden styrbord ved munningen av Rosfjorden fra Lyngdal. Her kan man enda se kanonene som beskjøt og senket dampskipet "Tungenes" i 1945. Skipet var på vei fra Oslo til hjembyen Stavanger med full last. Kapteinen hadde spurt tyskerne om han kunne seile trygt langs kysten, og vedkommende landoffiser sa at landbatteriene ville få beskjed om ikke å skyte. "Tungenes" skulle bare holde langs skjærgården i passe avstand, og minst tusen meter fra land. Ved midnatt var skuta i nærheten av Ystesteinen, da det plutselig ble beskutt fra Hausvigodden. Det var pent klart vær med stor klar måne, så det var ingen problemer med å få livbåtene ut. Mens mannskapet rodde bort så de at "Tungenes" fikk flere treffere og gikk til bunns. Etter å ha rodd i 3 timer, kom mannskapet til Korshamn.

Hausvigodden var i tillegg til Lindesnes fyr en av de største festningene tyskerne hadde langs Sørlandskysten. Det var stasjonert flere hundre soldater der. I dag kan en dra dit med både bil og båt, og beskue restene av det store fortet. Ta med lykt og oppdag de utallige tunnelene og innretningene inne i fjellet! Her kan en også dykke og finne gamle 120 millimeter granathylser om en er heldig.

fyr ble bygd i sammenheng med at det ble reist fyr på Lindesnes igjen i 1725. To fyr var nødvendig for å unngå forveksling med Skagen fyr i Danmark. I 1762 ble retten til å drive fyrene gitt til kjøpmann Andreas Chrystie fra Moss som "bekymret for en dydig kone og 8 Børns Underholdning har resolvert at offerere den Kgl. Kasse aarligen at betale 2000 Rdl. mod at nyde for sig og Arvinger i 20 Aar Fyrindkomsterne". Ved utløpet av denne perioden overtok staten begge fyrene. Inspektørbolig ble bygd på Selhovden på Selør, hvorfra både Markør og Lindesnes fyr skulle betjenes med robåter! På en haug bak huset ble det satt opp en gammel 4 punds kanon, slik at inspektøren kunne varsle eller vekke fyrvokterne når fyrgryta brant for dårlig, og han selv ikke kunne komme ut til fyrene med den båten og de mannskapene han hadde til disposisjon. Ruinene er idag restaurert og fredet for å kunne stå der som vitnesbyrd til kommende slekter om fyrvesenets tidligste historie. Midt i sundet på syd-vestsiden av Markør er det inntegnet er årstall like over vannkanten, dette ble gjort av den lokale som skulle måle vannhøydeforskjellen fra år til år.

Merk at det er fredet her om sommeren (15. april – 15. august) da øya er et fuglereservat (se skilter på øya). Det kan også nevnes at Markør er den vanskeligste øya å gå i land på i hele området. Selv ikke tyskerne klarte det under krigen...

for dykking her nede er en opplevelse de fleste ikke glemmer med det første. Beliggenheten er ypperlig med havet rett ut, samtidig som en ved dårlig vær, kan trekke seg inn i lunere farvann i fjorder eller bak øyer eller lignende. Dette gjør at en kan få fine dykk i Korshamn enten det er storm eller stille. Da anlegget ligger et lite steinkast fra vannet, er det heller ikke et "ork" med bæring av alt utstyret til og fra båtene før og etter dykk, noe som de fleste synes er det "verste" med dykking. Lang kjøring med båt ut til dykkerstedene er heller ikke noe problem i Korshamn. Dykkeperlene ligger rett utenfor rorbudøren, og såkalte "Bryggedykk" er populært blant mange. Her er også fine muligheter for varierte dykk, da naturen og beliggenheten kan by på det meste. Dykking i strømsund, tareskoger, veggdykk, stranddykk, vrakdykk, huledykk og dykking på kanoner er noe av det vi kan by på. Kanskje det mest spennende i Korshamn er at farvannene omtrent er urørte og derfor skjuler unike muligheter til å finne akkurat sin egen "drømmeplass".

Kyststripen Lindesnes-Lista,

med Korshamn omtrent midt i, er den kystlinjen i hele Norge som har tettest konsentrasjon av vrak. Dette fordi Lindesnes som Norges sydligste fastland var et sted hvor all trafikk fra hovedstaden til resten av Vestlandet måtte forbi, og sjøveien var tidligere enklere enn landeveien. På den tiden fantes det knapt veier. Det er blitt fortalt at en den gang på en klar dag kunne telle over 20 seilskuter i horisonten samtidig! En viktig opplysning i denne sammenheng er også at de store handelsflåtene fra de nord-europeiske landene, ofte valgte å seile via Norge og rundt Storbritannia. Dette gjorde de for at det i den engelske kanal var så vanskelige vind- og strømforhold. Havstrømmene gikk gjennom den engelske kanal sørfra mot Norge, slik at det lettet seilingen om en først gikk opp til Lindesnes, fulgte kysten opp mot Bergen, for så å sette vestover til havs. Husk at på den tiden hadde ikke skutene motor til fremdrift, og strøm og vindforhold var en viktig faktor. Som følge av sistnevnte, samt Norskekystens ugjestmilde vær, endte mang en skute sin bane her. Også all handelen fra Bergen, med Hanseatene, måtte forbi her for å komme inn i østersjøen. Farvannene her er fulle av skumle skjær, blant annet "Bispen", "Danmarksflua" og "Ystesteinen", som mang en skipper har møtt sine skjebne ved. Bare navnene burde si sitt om dette. Samtidig forandrer kysten seg fullstendig rett før Lista fyr; fra sørlandsk skjærgård til forblåst og gold vestlandsnatur med flatt terreng og endeløse strender. Dette var heller ikke lett med gammeldagse seilskuter. Dette førte til at det den 30. september 1853 ved kongelig resolusjon ble "ved Hortens Verft forferdiget 5 Raket-Apparater til redning af menneskeliv under Forlis ved Lister og Jederens mest udsatte Punkter". Redningsraketten skulle føre med seg line ut til skipet, og med uthaler og innhaler, vandringsblokk og stol, skulle de ute på det strandede skipet reddes.

Befolkningen fra dette området var tidligere hovedsakelig sjømenn og losmenn. Det sies at det var flere enker her enn noe annet sted i landet. Noen har ment at de ut fra dette har funnet grunnen til at religionen står så høyt her nede, langs hele Sørlandskysten, i forhold til resten av landet(?). På den tiden var havet langt i fra temmet. Havet tok liv, men gav arbeid og rikelig med føde.

Under den 2. Verdenskrig gikk det også ned en del båter rett rundt her. Først og fremst på grunn av trafikken nordover, men også Rosfjorden inn til Lyngdal var (og er) en meget viktig fjord fordi den er lang innover til et tettsted samtidig som den er trang ytterst og derfor lett å bevokte. Noen vrak fra krigens dager er lokalisert, men disse er fredede. Andre ligger der fortsatt. For eksempel har en lokal fisker fortalt at han som liten gutt i aprildagene 1940, så et tysk fly bli skutt ned av to engelske fly. Det tyske flyet prøvde å nødlande i sjøen ved land, men sammenstøtet med vannflaten var for hardt. De to pilotene ble funnet i sjøen ved Værvågen på Rævøys sydspiss noen dager etter. Disse ligger nå begravd i Austad. Den samme fiskeren har flere ganger senere fått vrakrester i garnene sine på denne plassen. Ingenting er derimot funnet!!

er for de fleste dykkere noe av det største en kan være med på. Her i Korshamn burde muligheten til å oppleve dette være god. Vi vil likevel påpeke at dette krever erfaring og nødvendig utstyr. Grundige forberedelser og undersøkelser er som oftest det som fører til funn. Allikevel er det ikke sjelden at vrak blir funnet på ren flaks. Vrakdykking er for mange noe en tror finner sted ved de ytterste holmene, da det er der de fleste fartøyene har gått ned. Dette er i og for seg riktig. Generelt sett kan en si, uten å ta i for mye, at det har gått ned fartøy ved hvert eneste av de ytterste skjærene rundt Korshamn. Derimot må en tenke seg hvilke krefter som står på her til enhver tid. Såkalte "Donald-vrak" eksisterer ikke. Et vrak vil i løpet av kort tid være helt knust i småbiter så langt ut mot havet. Det en derimot kan finne er mindre og tyngre gjenstander som kanoner, flasker, koøyer, beslag, maskindeler, ankre med mer. Disse gjenstandene kiler seg ofte fast i sprekker og lignende. Litt dypere der bølger og strøm ikke virker så sterkt, kan en ofte finne større deler.

Lenger inne i fjordene er det kanskje større sjanse for å finne mer uskadde vrak, men antallet blir ikke det samme. Det er blant annet kjent at ytterst i "Kilen" på syd-vestspissen av Rævøy, har de fastboende senket gamle båter i århundrer. Muligheten for å finne rester som krittpiper og lignende er derimot ganske stor rundt de gamle ankringsplassene ved Korshamn, som det for øvrig finnes et utall av. Når skutene lå i havn ble det kastet ting over bord , som en kan finne i dag. Slike gjenstander blir godt forvart i mudderet på bunnen. Mange skuter ble også forlatt og senket i fortøyningene på grunn av pest, rotter og råte. Se etter fester på land, lune viker, utløp av småbekker og lignende. Fra gammelt av var det kjent at man ved gode ankringsplasser, når det var stor trafikk, kunne høre gjøingen til skipshundene hele døgnet. Mang en havn har tatt navn etter nettopp dette fenomenet, og blitt hetende Hundvåg, Hundalshavn og så videre. Dette kan være en indikasjon på en havn som bør sjekkes.

Det er få merkede vrak rundt Korshamn. Vi vet hvor de har gått ned, men har ennå ikke klart å kartlegge alle stedene. Dette er kanskje bare en ekstra utfordring og spenning for dykkere som er lei av å være nr.1000 på et vrak. Her har dykkere muligheter til å finne sine egne vrak- noe vi vet mange også har gjort….

(OBS! se kap. om kulturminner!)

bør kanskje nevnes spesielt.

Det er funnet flere vrak tilnærmet "oppå" hverandre ved Seløy. Disse er gransket av Seløer Kystlag og Farsund Dykkerklubb i samarbeid med Sjøfartsmuseet. Dette er grunnen til at hele området nå er fredet (se kart bakerst i manualen). Vrakene er meget gamle og funnene har blitt kjent langt utenfor vårt lands grenser. Senest sommeren 1993 var det utgravninger på Seløy. Sjøfartsmuseet foretok omfattende undersøkelser på de forskjellige vrakene og systematiske undersøkelser av bunnen omkring vrakene. Resultatene var blant annet funn av gamle kanonkuler av stein, håndlagede krukker som til nå ikke er funnet hele, samt massevis av andre gamle gjenstander.

"Flisevraket" ble oppdaget av dykkere fra Mandal i 1987. Da ingen lokale kjente noe til dette vraket eller hadde hørt sagn om det ble mistanken om at det var et gammelt vrak vekket. Båtens last var særlig keramiske fliser, noen store møllsteiner og enkelte kobber-barrer. Flisene har glasur og mange er enda pene å se på. Vraket er ikke synlig lenger, men rester ligger trolig under stablene med fliser. Lasten er datert til ca. år 1500, og noen utgravninger er enda ikke foretatt.

"Koggen" er et gammelt handelsfartøy fra Hanseatene som hadde stor handel med Bergen fra sine egne havner i Nord-Tyskland. Etter at Sjøfartsmuseet tok prøver ble vraket datert til rundt 1300-tallet! Utgravninger ble utført våren 1992 i regi av Sjøfartsmuseet. Alt treverk over sandbunnen var oppspist av pelemakk, men gjennom å suge bort sanden ble vraket mer synlig. Båten må ha vært meget kraftig bygget og kan ha hatt en lengde på nærmere 23 m og en bredde på 8m. Båttypen er helt flatbunnet og uten kjøl. Det er usikkerhet om båten har gått ned akkurat her, eller om vraket har blitt presset inn av vannkreftene. Vraket er nå fullstendig fylt igjen med sand, fiberduk og sandsekker. Dette i påvente av en rimeligere og enklere måte å konservere slike vrak.

"Tønnevraket" er datert av Sjøfartsmuseet til 1400-tallet. Vraket ble funnet på grunt vann av dykkere fra Farsund D.K. etter tips av en lokal fisker som begynte å få rare gjenstander i fiskerusene sine. I vraket er det funnet takstein av typen munk og nonne, gamle munkstein (murstein) og store mengder gråhvit stein som har ligget i eiketønner bundet sammen av vidjeband og einer. Steinen har vist seg å være kalk, eller datidens sement. Lenger nede i mudderet ble det funnet flere hele tønner.

er det mange av om vrak, skatter og andre hendelser herfra gjennom tidene. De blir holdt i hevd gjennom muntlig overlevering i lokalbefolkningen, og fordi mange synes det er spennende å drive forskning omkring dette spennende og lærerike temaet. Historiene som følger her er hørt av lokale fiskere i Korshamn, bortsett fra den nest siste som er hentet fra boken "Siste Havn" skrevet av H. Dannevig (boken kan lånes i resepsjonen).

Det kan nevnes at det går et sagn om et skipbrudd på "Danmarksflua" for lenge siden. Det het seg at under dansketiden var en prinsesse forvist fra sitt moderland Danmark. Hun hadde oppført seg usømmelig, tøsete og var rett og slett for lett på tråden - noe som ikke sømmet seg for en prinsesse. Straffen var derfor forvisning til Norge hvor adelig liv overhodet ikke fantes og faren for gjentagelse var ytterst liten. Men skjebnen skulle ha det til at skuta kom ut i storm og ble kastet av en enorm brottsjø mot det lille skjæret rett syd/vest av Markør. Skuta ble knust mot steinene og ingen av folkene ombord hadde en sjanse bortsett fra prinsessen som ble skylt i land på Seløy rett innefor. Hun ble funnet av en sjømann som bodde alene der ute og tatt vare på slik som hør og bør for en dansk prinsesse. Sitt utsvevende liv klarte den unge pike derimot ikke å forandre på og hun regnes i dag som stammoren til hele befolkningen på Seløy.

Et annet sagn går ut på at det i gamle dager ble funnet en stor skatt i en brønn på Selør. Det het seg at en fattig familie skulle grave brønn, men etter at den var ferdig var det aldri noe pengeproblemer der i gården. Brønnen ligger inne i et buskas på sydvest siden av øya rett ovenfor bebyggelsen. Den stammet visst fra Hellige Olavs tid. Denne fordums konge brukte Selør som overvintringssted og hadde til tider 13 langskip liggende i Seløybukta.

Det går også en historie fra Selør om et forlis som førte til at nesten hele befolkningen ble satt i fengsel i Farsund. Det var i desember 1860 at briggen Ariel av Kalmar grunnstøtte utenfor Bertsura på Selørs østside. Det var en stygg grunnstøting og store deler av skutebunnen ble slått inn og kjølen brukket. Ariel ble liggende nokså utsatt til, full av vann og med rekken i sjøen. Skipper Johan Erik Fernstrøm sa i sin forklaring at både mannskapet og han var så utmattet at de fant det riktig å forlate skipet. Losmenn hadde påtatt seg å vokte skipet, men da de kom tilbake under besiktigelsforretningen 3 dager etterpå var mesteparten av provianten fjernet og folk fra Seløy var i full gang med å ta i land seil og rigg fra skipet. Hvor mange som var implisert i denne høyst private bergingsvirksomheten er vanskelig å si, men slik som skipet lå til var det tydelig at det var en stor fristelse for enhver førlig mann på Seløy. Brød innpakket i seil, flesk i tønner, kasser med appelsiner og flasker ble fraktet med skøyte inn til Korshamn hvor det ble delt broderlig. Da myndighetene fikk vite om dette gikk de strengt til verks og mange måtte i kasjotten på vann og brød i Farsund. Det heter seg at en tjenestejente som hadde fått litt duk til å sy forklær av også måtte inn å sone.

Til slutt en historie om et vrak som dykkere enda besøker og har hentet opp nesten 200 år gamle Whiskyflasker fra. En stor skute var på vei fra England til Danmark med edle dråper til en overklasse som ikke var bortskjemt med slik drikke. Men med de navigasjonsmetodene som man hadde på den tiden, som ikke alltid var like sikre, bommet skuta på nordspissen av Danmark. Etter lang tids seiling i uvisshet og med truende stormskyer i horisonten ble det endelig meldt "land o`hoi" fra utkikken. Etterhvert ble det dog klart for styrmannen at dette var definitivt ikke "riktig" land; det var sydvest- spissen av Norge de hadde kommet til. Været forverret seg raskt og skuta var snart midt inne i stormen. Det tok ikke lang tid før mannskapet gikk i livbåtene, farvannene her i dette været ville ikke kapteinen satse livet på. Skuta drev derimot ikke rett på land. Den fulgte nordvestvinden nedover og gikk klar. Kjentfolk fra Korshamn som, som hadde sett episoden, gikk derfor ut for å redde skuta. De var losmenn og skulle lett kunne få skuta inn i smult farvann. Dette gikk uten problemer inntil en av losene fant ut hva lasten inneholdt. Skuta med den edle lasten og lokalt mannskap gikk rett på et skjær og ingen overlevende ble funnet...

utenom det vanlige i Korshamn burde heller ikke være noe problem for de som har litt initiativ. Havet ligger der endeløst og uoppdaget med sine skjulte hemmeligheter fra flere hundre år tilbake som kanskje aldri vil bli funnet ? Her er det den fantasifulle og initiativrike dykker som vil få belønning for sitt strev, den som legger litt tid i forundersøkelser - noe som i seg selv er meget spennende og lærerikt.

Vi vil likevel gi noen råd som et utgangspunkt:

i havet her nede forandrer seg vesentlig i takt med sesongene. Det kan være nyttig å ha litt av dette i bakhodet før en begir seg ned mot havets bunn. Dette kan også være et moment ved planleggingen av hva slags dykk en skal utføre, hvor en skal dykke og dykkets varighet.

er noe en alltid må ta hensyn til ved dykking i så åpne farvann og med en slik beliggenhet som Korshamn har. Det kan nevnes at Korshamn har tilnærmet flest soldager i hele Norge, dette fordi nord-vestvinden nedover kysten "mister" landfestet ved Lindesnes. Ikke sjelden er det øsende regnvær i Lyngdal, 20 km inn i landet, mens solen stråler her.

er kanskje det en må være mest påpasselig med ved dykking i Korshamn. Vindene skifter raskt, har stor styrke og kan ha med seg store bølger. Strøm er også noe som det må væres oppmerksom på ved dykking rundt Korshamn, særlig ved fralandsvind kan strømmen være sterk og gå rett til havs.

Meget viktig foran hvert eneste dykk er å ta hensyn til dette av sikkerhetsmessige grunner.

Derfor - følg med på værmeldingen, spør lokalkjente og observer selv:

i området er variert ettersom hvor en dykker og selvfølgelig på hvilken dybde en befinner seg. Generelt sett er faunaen meget rik og uberørt. Det rene vannet som kommer nedover kysten kombinert med variert terreng, som gir beskyttelse til mange vare planter. Som regel vil de store flate områder utover mot havet være dekket av sandbunn, mens de lenger innover kan bestå av planter med store tangblader med mer. Så fort det kommer endringer som steiner, vegger eller alle andre slags stigninger/hellinger opp mot land eller lignende, vil det med en gang dukke opp en variert og spennende fauna. På spesielle steder utover mot havet med godt le, finnes det høye tareskoger og på de ytterste skjær finnes også korallplanter som ligner på små bladløse trær.

under vann er utrolig spennende å dykke på. Skjærgården rundt Korshamn med de ytterste skjær gir her gode muligheter for enhver smak. Ved systematisk dykking vil en finne undervannsrygger mellom mange av de ytterste skjær på dykkbar dybde. Ellers kan nevnes dype kløfter, vegger og kjempesteiner som gir morsom dykking. Ved å se på formasjonene over vann vil en få en god indikasjon på hvordan det også er under vann. Ekkolodd er heller ikke å forakte for den som virkelig vil finne noe nytt.

som kanskje er litt spesielle for noen, og ikke så uvanlige å se rundt her, vil vi gi en litt nærmere beskrivelse av. Men også litt mer opplysninger om de virkelig gode matfiskene synes vi bør være med :

I hver rorbu er det for øvrig en stor plansje over de viktigste saltvannsfiskene i våre farvann. Har du sett en spesiell fisk som du ikke kjenner, så kanskje du finner navnet på den der.

er en del av turistsenteret Korshamn Rorbuer. Da de fleste av våre gjester ofte kombinerer dykking med for eksempel fiske eller vanlig Sørlandsferie, er det ikke noe skarpt skille her. Dykkersenteret har mye å tilby dykkere på besøk her, enten de er aktive sportsdykkere eller fritidsdykkere på ferie med familie.

er ikke noe problem da vi har to  BAUER kompressorer med god kapasitet. "Banken" er på 60.000 liter, og luften av meget god kvalitet. På denne måten blir det forholdsvis lite venting på oppfylling av flaskene og større grupper får flaskene sine til samme tid så de kan dykke samtidig.

Fast pris er kr.80,- per flaske per fylling.

Merk at alle må få metallmerke til sin dykkerflaske, slik at vi kan notere opp antall oppfyllinger for betaling enkeltvis ved avreise. Flasker hvor dette merke mangler vil bli satt til side og ikke fylt før rette eier gir beskjed.

selges i resepsjonen. Tøymerkene er av skikkelig kvalitet med logoen og Korshamn Dykkersenter brodert inn i flere farger.

T-skjortene fås i de fleste størrelser med logoen til Korshamn Rorbuer i fargene rød, grønn og blå. De er i kvalitet som holder. Glem heller ikke å få med klistremerke fra Korshamn Dykkersenter så alle ser hvor du/dere pleier å dykke!

For spesielt interesserte er Dykker-Manualen lagt ut til salgs i resepsjonen til en rimelig pris. Derfor ber vi om at ingen river ut ark eller kart fra manualen, da det går utover de som skal låne den etterpå.

er en meget viktig del av vedlikeholdet av dykkerutstyret, men også ofte kjedelig og tidkrevende. Dette har vi prøvd å gjøre så greit som mulig.

Utenfor sløyerommet er det slange for skylling av utstyr.  

er viktig om man vil komme seg litt ut på de gode plassene.  Det finnes det 16,5 fots båter med 15 hk 4-taktsmotor med selvstarter til leie. Om det er ønskelig med en større båt, kan vi tilby en 35 fots skøyte med skipper. Denne båten er for øvrig spesielt tilrettelagt for dykking.

Vi har dessverre mye skader og slitasje på båtene når dykkere bruker de og derfor vil vi minne om et par ting:

Peisestuen

er det naturlige samlingspunktet på kveldstid. Denne er det store rommet mellom sløyerommet og der hvor rorbuene begynner. Denne har vi prøvd å innrede så koselig som mulig med litt maritimt preg. Akvariet måtte vi dessverre tømme for vann og fisk da det ble for mye problemer med vanninntak, pumper med mer, men vi synes selv at det ser bra ut inne i det likevel. Figurene som ligner mennesker i peisestua er laget av en tidligere kokk. De er laget av rekved funnet på øyene rundt her og uttrykker visstnok hans innerste tanker gjennom en lang vinter her nede...

Alle er hjertelig velkommen til å benytte peisestua til felles hygge, bli kjent med de andre gjestene over et slag poker eller rett og slett bare slappe av med litt fjernsyn. Mange klubber og gjenger lager langbord med krabber, reker eller fiskesuppe og så videre som en fellesmiddag i løpet av oppholdet. Dette er hyggelig, bare vær så snill å husk å rydde opp igjen og ta hensyn til andre gjester som kanskje vil se fjernsyn eller lignende. Ellers må det ikke tennes opp i peisen da avtrekket er dårlig og tykk tåke som regel blir enden på visa !

er naturligvis der hvor fisken sløyes istedenfor å grise til kjøkkenet i rorbuene.

Her er det godt lys, fjøler til å skjære fisken på, vanndusjer og alltid god stemning med løgnhistorier om den fisken som datt av akkurat i vannskorpa...

er det bare å bruke, og denne står rett utenfor sløyerommet. Nøkkel og betaling i resepsjonen. Fyll kjelen med sjøvann, og kok dine egne krabber, blåskjell eller lignende. Husk at den koker hurtig opp og at den må rengjøres skikkelig etter bruk. Kjelen går på gass, så vær forsiktig med fyrstikkene!!

Ligger på baksiden av vertshuset og er til fri benyttelse for våre gjester med selvfisket fangst. Hver rorbu har sin nummermerkede kasse hvor fangsten kan oppbevares. Ved meget store fangster anbefales det å bruke fryserene i sløyerommet først da nedfrysingen går fortere i de små fryserne. Husk å merke fisken og kanskje viktigst - husk å ta den med ved avreise !

er noe vi er veldig opptatt med her nede. Nettopp fordi det er havet som gjør at hele samfunnet Korshamn består med fiskere, fangstfolk og ikke minst dykkersenteret. Dette er noe vi vil at alle dykkergjester hos oss skal huske enten de er på land eller under vann. Folkeskikk på overflaten har de fleste ihvertfall begreper om, men det er mange som glemmer dette under vann. Her er litt folkeskikk under vann som de fleste vil kjenne igjen fra sin dykkeropplæring:

Dette vil gi deg og alle de etter deg større dykkerglede hos oss. Det har også litt med holdninger å gjøre...

har vi ikke merket mye til enda, men som de fleste vet kjenner ikke dette problemet grenser. Særlig under vann er det ikke like lett å kontrollere når det skjer farlige utslipp, samtidig som konsekvensene er mye større ved stor spredning gjennom strøm og bølger.

Hele Nordsjøen blir belastet med stadig større mengder avfall fra alle kyststatene, enten det er radioaktivt avfall eller overgjødsling fra jordbruket. Nye algekatastrofer, som i 1989, kan ikke lenger utelukkes sier forskere, både på grunn av økende forurensning og endrede klimaforhold.

Vi vil derfor ta opp tråden fra de store forbundene og oppfordre våre dykkere til å bli disse problemene mer bevisst. Poenget er nettopp at observante dykkere kan være med å direkte forhindre forurensningsskader både av lite og stort omfang. Merkes det at vannet er grumset og ugjennomsiktig, at bunnen har endret utseende eller direkte synlige utslippsforekomster/dumpingplasser så si ifra med en gang. Vi vil så ta kontakt med rette instans, enten det er synderen direkte, Fylkesmannen eller Statens Forurensningstilsyn.

er noe som alle dykkere her nede bør ha litt kjennskap til. Dette på grunn av sjansene for å finne vrakrester, krittpiper og lignende av stor kulturverdi. Det er helt vesentlig at dykkere som finner ting av interesse melder i fra. Korshamn Rorbuer er pålagt dette og lokalbefolkningen følger også meget godt med, da de vil bevare sin "lokal historie".

De som tar kontakt med Sjøfartsmuseet vil oppleve en utrolig oppfølging med dateringer, hvor tingen stammer fra og kanskje til og med få være med på utgravninger. Gjenstandene som er funnet vil også som regel bli levert tilbake etter de er undersøkt. Husk at Sjøfartsmuseet hovedsakelig er interessert i det historiske, og bare et glass kan være nok for at fagfolk kan datere. Hvis Sjøfartsmuseet ble kjent for å gi dårlig oppfølging og aldri levere gjenstander tilbake til finnerne vil ingen gi dem de tipsene de er avhengige av lenger...

Arbeidet med slike funn kalles marinarkeologi som innebærer bevaring av kulturverdier til sjøs.

Her følger en forkortet "prosedyre" hentet fra NDF's brosjyre om dette, så flere kan se formålet med slike fredninger som for eksempel på Seløy:

Det er også en egen lov om slike funn; "Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner" har utførlige regler om dette som i korthet innebærer:

ß 14 Skipsfunn

under vann er det endel av rundt Korshamn, som et tydelig bevis på at farvannene er "belastet" med det yrende livet som har blomstret her nede siden middelalderen (se vedleggsliste). Omfattende utgravninger av hele 3 gamle vrak i havnen på Seløy, ble gjort i 1993. Lokaliseringen er farvannet rundt Selørodden (nordre halvøy), og innenfor en avstand av 400 meter i radius fra det høyeste punkt på odden. Området er fredet og all dykking skjer i regi av Seløer Kystlag i samarbeid med Farsund Dykkerklubb som arbeider for Norsk Sjøfartsmuseum. Vi henstiller til alle våre dykkere å respektere disse bestemmelsene da overtredelser blir anmeldt omgående til Lensmannen. Se kart over det fredede området, bak i manualen!

gjennom hele Korshamn ved butikken må ikke brukes til dykking. Her er det alltid sterk trafikk av tildels store båter, fiskeskøyter m.m. noe som kan føre til ulykker.

er en viktig ekstrainntekt for de lokale fiskerne i sesongen fra 1. oktober og utover. Korshamn var tidligere kjent som det beste stedet for hummerfiske i hele landet.

Som alle dykkere vet er det ikke lov til å plukke hummere noe sted, og dette gjelder også i Korshamn. Merk at "Ekorn", "Pakistanere", "Svartkrabber", "Politikrabber" med mer likestilles med hummer. Ikke så meget som det gjelder selve hummeren er det helt vesentlig å holde seg på godfot med de lokale fiskerne. For de som elsker hummer anbefaler vi heller at dere i sesongen tar kontakt med en av fiskerne og spør om å få kjøpe et par stykk til en rimelig pris. Prisen for å bli tatt med hummer i fangstnettet er som de fleste vet inndragelse av dykkerutstyr, båt med mer ! Fritt heller de lokale for litt opplysninger om gamle sunkne skip eller lignende, istedenfor å frata dem deres livsgrunnlag !

er noe de fleste synes er spennende og kanskje særlig i farvann som rundt Korshamn hvor det er et rikt liv. Vi vil likevel minne om at en ikke må kjøre kniven i, eller bruke harpunen på alt levende en kommer over på et dykk. Det er mye dykkere her nede og hvis alle gjorde dette kan enhver tenke seg konsekvensene. Derfor noen velmenende råd, mye bygget på egen erfaring:

kan ofte begrense ulykkesomfanget betraktelig. Det anbefales at følgende sikkerhetsutstyr brukes ved dykking i Korshamn:

• Alternativ lyskilde ved nattdykk

for dykkingen må vi ha, og vi tar det som en selvfølge at disse elementære sikkerhetsregler følges av alle dykkere, uansett forbund, nasjonalitet, erfaring og så videre.

Her følger noen forslag til dykk for de som liker å vite hva de går til samt for dykkere som ikke er så kjent i området enda og kanskje vil bli kjent med forholdene her.

beskrivelse av dykkerstedet.