Første byggetrinn, 1979

Åpningen av anlegget i mai 1979 med musikkorps
og ordfører tilstede.

På det meste lå det over 20 båter i Korshamn og leverte fisk til fiskemottaket, som nå er gjort om til privatbolig.

Andre byggetrinn i Korshamn, ca. 1982.

 

Korshamn-navnet er ikke ukjent langs vår kyststripe. Forstavelsen "kors" mener man kommer av at det må ha vært et kors som sjømerke på stedet. Korset kunne vise leia gjennom et trangt sund, men det kunne også bli reist et kors ved en meget benyttet havn.

Korshamn er det sydligste tettsted i Norge. Det er det eneste levende fiskeværet mellom de værharde ytterpunktene Lindesnes og Lista. Her er det fast yrkesfiskerbefolkning og landhandel. Hele øya har ca. 160 fastboende og nesten like mange rorbugjester hver uke i sesongen.

Med sin beliggenhet rett vest for "Neset" og sin naturlige havn, har Korshamn i alle tider vært et samlingspunkt langs kystveien. I seilskutetiden var det ikke mindre enn 3 skjenkestuer i Korshamn.

Korshamn Rorbuer ble bygget i 1979 og var det første nybygde rorbuanlegget i Syd-Norge med hensikt å leie ut til turister. Hovedbygningen og de første åtte enhetene bortover ble ombygget fra et tidligere sagbruk - derav navnet "Bruket" på disse enhetene. Hovedhuset var også tilholdssted for den lokale ferjemannen før broen kom i de glade makrelldagene i 70-årene. Ferjemannens båt hadde et muntert rykte av å være den mest møkkete ferje i hele landet, og det gikk heller ikke bedre da han fikk overta den gamle Hankø-ferjen "Hankøsund". "Bryggen" ble bygget samtidig med det andre.

"Berget" som ligger i skråningen bak, derav navnet, ble bygget vinteren 1993 samtidig med utvidelsen av moloanlegget og gjestebryggen.

Ønsker du å se anlegget pr. 2007, så ta en kikk på forsiden eller i vårt fotoalbum!

Til hovedsiden